Frafallen og tilfallen i Religion Sosiale Medier

Fra man fyller 11 higer man etter å få laget seg en profil på det sosiale nettstedet Facebook. Noe man selvsagt ikke får lov til før man er 13, med mindre man har veldig medgjørlige foreldre. Det hadde da ikke jeg, så jeg lagde meg en konto med falskt navn og greier, og dette sammen med bestevenninnen min (en historie med henne er nevnt i forrige innlegg). Den dag i dag bruker jeg Facebook opptil flere ganger daglig; enten i endeløse «pokewars» med min mors venninne (faktisk…), oppsnapping av jobbvakter på gruppa vår eller å legge ut en og annen fantastisk og sarkastisk Facebookstatus. Dette i seg selv høres sikkert veldig stusselig ut, og kanskje det er det, men saken er at det funker for meg.

For å ta det et skritt videre kan jeg like gjerne informere om at det har vært forsket på ungdom og deres bruk av sosiale medier, eventuelt deres ikke-eksisterende bruk av de forskjellige. Det har seg nemlig slik at ungdommer nå «flykter fra Facebook«, ifølge en artikkel. Dette kan skaffe utfordringer, sett at mange sosiale medier faktisk tjener penger på sine brukere (via reklame på siden, blant annet). Samtidig har det seg slik at nedgangen i for eksempel Facebookbruk er såpass minimal at den kanskje ikke vil gjøre den helt store og fenomenale forskjellen. Hvis de prosentene med brukere som er blitt «frafalne» kanskje brukte profilen sin én gang hvert skuddår, var det kanskje ikke så mye å tjene på dem likevel? Og hva med meg da; ihuga Facebookbruker som har appen som den mest tilgjengelige på iPhonen min. Jeg blir eksponert for den ene og den andre reklamen (sett at jeg for en gangs skyld bruker pc’en min), og gir kanskje hakket mer inntekt. Kanskje det er greit å miste de smålunkne kullbitene og holde ved de som faktisk brenner litt. No offence mot de som faktisk ikke er så fan av nettstedet, bare en tanke.

Videre kan man jo gå tilbake til de voksne. Når vi «kidsa» har kommet oss inn på de sosiale mediene, det være Facebook, Instagram eller Snapchat, så mister de som ikke er like «på» litt kommunikasjonsmuligheter med oss. Ja, jeg utnevnte meg akkurat som en del av kidsa. For å få kontakt og kunne delta litt mer i livet lager de seg kanskje en Facebookprofil. Det å få venneforespørsel fra moren sin er kanskje ikke det kuleste i verden (Vel, jo, for meg, for moren min er nesten like awesome som meg. Nesten.), men ting du legger ut på Facebook eller Instagram vil komme og bite deg i stumpen, før eller senere. Det kan være både positivt og negativt. Men plutselig ser man at den «strengt lukkede kontoen, med hele syv seil» på Facebook, ikke er så lukket likevel.

Facebook har sine «Terms of Use», og den største løgnen i dagens samfunn er at «Ja, jeg har lest og aksepterer». Nei, jeg har ikke lest, og derfor vet jeg ikke hva jeg aksepterer. Hvis skaperne av nettsamfunnet har lyst til å være en luring kan h*n gjemme en liten setning her som sier at de kan bruke ditt profilbilde i forhold til… La oss si annonser. Plutselig er ansiktet ditt en del av en datingannonse på Sukker.no, et sted du aldri har vært innom. Videre kan man forstå at profilen kanskje ikke er så lukket likevel; ved hjelp av et Google-søk er det ikke så påkledde bildet av deg i en hardt innarbeidet positur selv Zoolander (Google it, love it) ville vært stolt av, ikke så veldig hemmelig.

Nå spora jeg litt av her, I know, det er en liten uvane. Saken er den at om man vil unngå at folk finner ut av ting må man holde seg inne, hjemme, og UTEN sosiale medier. Oddsen for de første? Svært stor. Oddsen for den siste? Minimal.

Tilbake til togsporet. Det er ingen hemmelighet at man kan utnytte de sosiale mediene for å få inntekt av forskjellige slag. Man kan promotere seg, komme i snakk med folk, og siden vi kidsa blir omtalt som «the new generation» er det kanskje en fordel å komme i snakk med oss også. Når det er sagt er ikke det alltid det letteste; vi kan både være arrogante og sjenerte. Gjerne på likt. Det gylne svaret er noe som dagens bedrifter har blitt noen runnere (uttales på engelsk: rønnere) på; delta på de sosiale mediene. Lag grupper ungdommen kan «like», dele og kommentere, legg ut dagsaktuelle bilder, tilbud (om det er en butikk), og skap diskusjoner. Ungdom elsker oppmerksomhet til forskjellig grad, men hvis man kan snakke uten å få et slag i ansiktet (jf. forrige blogginnlegg). Det er som regel en sikker vinner.

Nå skal det sies at det ikke finnes en sikker løsning på alt; alle er forskjellige. Som psykologilæreren min på videregående pleide å si: Det kommer an på. Det kommer an på kontekst, situasjon, alt. Så får en se om verden har lyst til å gå sin gang eller ei.

Det er ikke alltid like kult å finne et slikt type bilde av en potensiell ansatt (unnskyld, sjefa). Spesielt ikke med mindre klær. Watch out, Zoolander, I'm coming for you
Det er ikke alltid like kult å finne et slikt type bilde av en potensiell ansatt (unnskyld, sjefa). Spesielt ikke med mindre klær. Watch out, Zoolander, I’m coming for you. (Foto: Privat)
Advertisements

2 thoughts on “Frafallen og tilfallen i Religion Sosiale Medier”

  1. Mitt spørsmål blir da hvorvidt alle «kidsa» er like reflekterte omkring dette temaet, som du er i dette innlegget? For det skulle hvertfall jeg ønske at de var, men jeg har mine tvil…

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s