Ta’rei ei bolle! Eller en banan.

Jeg var egentlig på vei til trening i dag, og ved frokostbordet hadde jeg det faste ritualet med mine favoritter innen sosiale medier. Twitter ble bladd igjennom, og jeg fant et bilde jeg fant fryktelig trist; jeg kjente seriøst en klump bare slå meg i magen. Ikke fordi jeg følte meg truffet, men har du noen gang sett noen ha det vondt, og ditt høyeste ønske der og da er å gi dem en klem? Yes. Der. Der hadde du meg.

«Spotted this specimen trying to dance the other week. He stopped when he saw us laughing» (Skjermdump fra egen Twitter-profil)

Jeg mener – hva er feil med folk?! La mannen danse, ha det gøy og leve livet, samme hvilken størrelse eller form han har. Dessverre har det seg sånn at form faktisk betyr noe. Det er kanskje ikke noe den enkelte ønsker å innrømme; jeg har iallfall ikke det, men i dagens samfunn handler alt om form. Enten det er kroppslig eller form på arbeid. I know, det var et laaangt hopp i tema, men jeg ville ha fram frustrasjonen min for det andre temaet, lurt inn i det egentlige temaet.

Det ene kurset jeg tar i denne bachelorgraden jeg gjennomfører, heter Digital Formidling, og det blir mer og mer relevant for hver dag. Yrket vi kjenner best som formidlere er kanskje journalister, og nå når de går over digitale plattformer – frivillig eller ei – fungerer det dessverre ikke lengre å skrive i samme stil. Avisen The New York Times’ form for layout og skrivemåte ville kanskje ikke slått like bra an online slik som en annen, litt mer sprudlende avis ville. Og alt handler om overskrifter og å trekke lesere.

Dette beviser kulturjournalist Jan Zahl i sin kommentar i Aftenbladet. Han bruker en kontroversiell overskrift som fikk iallfall meg til å lure på hva slags pensum vi var blitt gitt, og om jeg hadde fått virus og hele pakka… Men det trekker folk, gjør det ikke? Selv om ikke alle er like gira på analsex (yes, klikk deg inn på linken og flir med meg), er det ofte mer interessant enn et framlegg av kulturbudsjettet (eks. tatt fra Zahls kommentar). Som han selv skriver, driver han på med et lite eksperiment og ser hvor mange klikk han får på kommentaren med den kontroversielle overskriften, kontra de andre. Nå skal det sies at han ikke har oppdatert leserne på det tallet – clever thing – så de må følge de neste kommentarene hans i spenning, i håp om å få litt klikkertall.

For det er alt det handler om; leserklikk. Og det er greit. Så lenge det ikke går utover kvaliteten. Jeg vet iallfall for meg selv at jeg ville følt meg snytt for a good treat om jeg leste en skikkelig appellerende overskrift, og så var saken om en sokk. Dette nevner også Steen Steensen i boken sin «Stedets sjanger», så om det hørtes interessant ut – ta en kikk der.

Når alt dette er sagt ønsker jeg å bevege meg litt tilbake til begynnelsen. For slik jeg ser det styres journalistikkens form på internett av leserne. Gir ikke leserne aksept, er det ikke ok. Og sånn er det vel litt med kroppsform også..? Jeg var jo tross alt på vei til trening selv.

– So be kind, peepz –

Hvorvidt dette passer inn i samfunnets form eller ei, får tiden vise. Så kanskje jeg må bytte det ut med et annet bilde - hehe!
Hvorvidt dette passer inn i samfunnets form eller ei, får tiden vise. Så kanskje jeg må bytte det ut med et annet bilde – hehe! (Foto: Privat)
Advertisements

3 thoughts on “Ta’rei ei bolle! Eller en banan.”

  1. Du har alltid så mange fengende overskrifter, intet unntak denne gangen!
    Må også legge til at jeg fikk helt vondt inni meg da jeg leste det du skreiv om den danseglade mannen. Ingen få le av noen pga. form og farge. Fint at du tar dette opp i bloggen. Smart måte å lure inn litt vett i hodet på folk 🙂
    Flere gode poeng har du også når det kommer til form og leserklikk i journalistikk. Overskrifter er det første du ser, og det er jo det som får deg til å klikke. Kanskje både inn på linken og i sinne. Spørs jo litt hvor lett man blir provosert.
    Du påpeker og oppsummerer kort og godt hva Jahn Zahl vil ha fram, med et glimt i øyet. Jeg liker det!
    Dine overskrifter får meg til å klikke. På den gode måten 🙂

    Lik

  2. Liker at du går en personlig vei i starten, ved å trekke fram noe fra din personlige digitale hverdag uten at det sporer av (det har på en måte en tilhørighet til selve temaet). Deretter går du «rett på sak» uten mye fram og tilbake, og det syns jeg er bra. Du forklarer godt hva det er Jan prøver på, og oppsummerer så med avsnittet om leserklikk. Kort og konsist. Veldig bra, og morsomt bilde på slutten, som grunnet bildetittelen passet inn 🙂

    Lik

  3. Fikk en stor klump i halsen da jeg leste om den danseglade mannen som ble latterliggjort! Folk kan være fæle 😦

    Tar på meg alvorlighetstrusene mine nå- Nettavisen postet igår en link på Facebook til en sak som omhandlet hva som skjedde dersom de blandet melk og Cola (Side2.no). Er dette virkelig innhold som generer klikk for tiden? Dette sammen med «10 irriterende vaner kjæresten din har» er tydeligvis snadder for «nyhetslesende» nordmenn som egentlig kun er ute etter litt simpel underholdning. Innerst inne setter jeg litt pris på en god mix av seriøse, godt skrevne nettartikler og hjernedøde møkkasaker. Nettavisene hadde blitt stive og kjedelige uten all møkka, tror jeg. Nå er ikke alle nyhetssaker med lokkende overskrifter møkk, bare så det er sagt.

    Jeg tror jeg har nevnt det i et tidligere blogginnlegg, at jeg føler nyhetslesing i papiraviser ofte viser til en annen aktivitet enn det å lese nyheter på nett. Det er begrenset hvor mye innhold man kan trykke i en papiravis fra dag til dag, uke til uke osv. Dermed blir det en konsentrasjon av mer relevante nyheter i forbindelse med et lokalsamfunn (lokalaviser f.eks), mens nettavisene kan inneholde en mengde annet materiale, f.eks som dagbladets nettutgave som tipser om «smart brettetriks som gir kluten 16 rene sider». Papiravisleserne setter seg ned med avisen for å oppdatere seg på hendelsene rundt seg og i resten av verden, nettavislesere gjør kanskje det samme, men kanskje i tillegg til andre ting. For eksempel husholdnings-tips og -triks, sladder, og kompliserte kjemiske eksperimenter som nettavisens Side2 utfører.

    Du må huske å tøye ut etter endt treningsøkt 🙂

    – Petter

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s